Ridetur Finnskogleden

Finnskogleden var en gang på 1600 tallet en viktig kommunikasjonsåre for finnene som bosatte seg i dette området på den tid. Finnskogen består stort sett av skog og storslått natur, og lever opp til begrepet ”de dype skoger”. Flere hundre tjern, sjøer, elver, bekker og åer ligger som perler på en snor, og dette byr på svært gode friluftsopplevelser i tillegg til en spennende kultur i området. På Finnskogen har man et rikt dyreliv og de vanligste er elg, skogsfugl og hare. Finnskogen har også innslag av både ulv og bjørn, selv om bjørn er observert mer eller mindre tilfeldig.

Tur Finnskogleden 29.06-3.7 2008.
Søndag 29. juni møttes 5 deltakere og Armann med sønn og eldste datter på Morokulien ved Eda. Lastebilen ble tømt for hester og vi fikk utdelt våre favoritter. Det hadde regnet på morgenen, men da vi satte oss på hesteryggen kunne vi ane konturene av sola. Vi satte spente i gang og kjente roen og lykken sige innover oss etterhvert som hestene førte oss innover i skogene.
Første dagen red vi ikke så mange timer. Vi ble innlosjert i en flott hytte. Hestene fikk beite på det grønne gresset utenfor og vi fikk servert nydelig mat av Armann sin datter, Eva, som var med oss hele turen for å lage mat og rydde etter oss. Snakk om service! Hun som drev det stedet der vi overnattet første natt ble med oss videre neste dag med sine to barnebarn. Været ble bare bedre og bedre for hver dag, siste dag var det nesten umulig å ha på seg klær.Naturen var helt fantastisk, det var nesten som trollstemning. Et sted vi kom til sa jeg med en gang at her har jeg vært før!. Det viste seg i ettertid at min oldemor var derfra, men jeg har visst aldri vært der! (det er mer mellom himmel og jord). Finnskogen er bare helt fantastisk.
Vi red et par dager med litt lange etapper, men vi hadde likevel god tid om ettermiddagen og kvelden til god mat og sosialt. Hestene så også til å kose seg både under turene og på fritiden. De hoppet flott over små bekker, vasset i små elver og klatret både opp og ned med oss. En gang fikk de vel nok av oss under en pause og snek seg rundt hjørnet og stakk av!!. Men hva gjør vel det når Armann & sønn løper på bena i full gallopp og senere begge to på samme hest i full gallopp innhenter de løse "fugler" 5 km avsted trygt tilbake til oss "lost" i skogen. Motto er "alt går bra så lenge Armann er med".
Siste stopp for oss var Løvhaugen (i nærheten av Flisa). Turen var slutt og det var litt vemodig. Men alt har en ende. Vil bare anbefale på det sterkeste til alle: Sleng dere med til neste år, turen er bare helt fantastisk, både når det gjelder natur, hester, turledere, mat, overnattinger og jeg vil love dere at kroppen og energien har maksimalt utbytte av det!!

En stor og varm takk til Armann m/familie for en fantastisk naturopplevelse fra Lise Borrmann Wenger med støtte fra alle deltakere.

Se flere bilder ved å gå til billed-albumet her.